ID-tyveri: Tegn du bør reagere på og hva du bør gjøre

Hva er ID-tyveri?

ID-tyveri er en forkortelse for identitetstyveri. Ifølge NorSIS betyr det at noen stjeler personopplysningene dine og gir seg ut for å være deg. Politiet beskriver det på samme måte: Noen gir seg ut for å være en annen.

Det handler altså om mer enn et stjålet ID-kort. Personopplysninger kan være navn, adresse, fødselsnummer, kontonumre, brukernavn og passord eller andre opplysninger som kan knyttes til deg. Med slike opplysninger kan noen for eksempel:

• kjøpe varer eller tjenester i navnet ditt
• søke om kreditt, kredittkort eller lån
• åpne en bankkonto eller registrere et abonnement
• bruke legitimasjonen din eller dokumenter med opplysninger om deg
• opprette falske profiler på nett som utgir seg for å være deg

Hvordan kan ID-tyveri skje?

Personopplysninger kan komme på avveie på mange måter. Noen ganger skjer det uten at du merker det med en gang. Eksempler er:

• falske e-poster, SMS-er eller telefoner som lurer deg til å oppgi opplysninger (nettfiske)
• brukernavn og passord som andre har fått tak i
• stjålne eller mistede ID-dokumenter
• post som forsvinner, eller brev med personopplysninger som kastes uten å makuleres
• at noen får uautorisert tilgang til kontoene dine
• at noen som allerede kjenner opplysninger om deg, misbruker dem

NorSIS nevner også at noen kan kikke deg over skulderen når du taster inn opplysninger på et offentlig sted.

Tegn på at identiteten din kan være misbrukt

Politiet og NorSIS peker på flere tegn som kan tyde på at noen misbruker identiteten din:

• Du får regninger for varer eller tjenester du ikke har bestilt.
• Du ser transaksjoner eller kontobevegelser du ikke kjenner igjen.
• Du får bekreftelse på kreditt eller kredittramme du ikke har søkt om.
• Du mottar gjenpartsbrev etter en kredittsjekk du ikke kjenner igjen.
• Du blir kontaktet om kjøp du ikke har gjort.
• Du får varsel om en adresseendring du ikke har bedt om.
• Kontoer eller profiler blir opprettet i navnet ditt.

Ett tegn alene betyr ikke alltid at du er utsatt for ID-tyveri. Men aktivitet du ikke kjenner igjen, bør undersøkes. Har du fått et brev etter en kredittsjekk, kan du lese hva et gjenpartsbrev betyr.

Er en ukjent kredittsjekk tegn på ID-tyveri?

En ukjent kredittsjekk beviser ikke i seg selv at du er utsatt for ID-tyveri. Det kan finnes en naturlig forklaring, for eksempel et kjøp på faktura, et abonnement, en søknad om finansiering eller en annen avtale der det ble gjort en kredittvurdering. Virksomheten kan også ha et annet navn enn merkevaren du kjenner.

Klarer du ikke å koble kredittsjekken til noe du har gjort, er det fornuftig å undersøke den:

1. Finn ut hvilken virksomhet som ba om kredittopplysningene.
2. Tenk over nylige kjøp, søknader og abonnementer.
3. Kontakt virksomheten hvis du fortsatt ikke kjenner igjen kredittsjekken.
4. Gjør flere tiltak hvis aktiviteten virker mistenkelig.

Les mer om hva du bør gjøre ved en ukjent kredittsjekk. Vil du ha oversikt over tidligere kredittsjekker, kan du se hvem som har kredittsjekket deg.

Hva gjør du hvis du er utsatt for ID-tyveri?

Ved mistanke om ID-tyveri er det viktig å handle raskt for å begrense skadene. Ikke alle stegene gjelder i alle saker, men dette er en praktisk rekkefølge:

1. 1

   Steg 1: Skaff deg oversikt over hva som har skjedd

   Skriv ned så detaljert som mulig hva du har oppdaget: uventede regninger, transaksjoner, kredittsjekker, meldinger, avtaler eller kontoer, med datoer og hvilke virksomheter det gjelder. Oversikten er nyttig når du kontakter banken, virksomheter og politiet.

2. 2

   Steg 2: Kontakt banken raskt hvis penger, kontoer eller BankID kan være berørt

   Har penger nettopp blitt overført, anbefaler politiet å ringe banken umiddelbart og forsøke å stanse overføringen. Be banken sjekke omfanget, og steng kontoer som er misbrukt. Kan BankID være misbrukt, kontakter du banken som har utstedt den.

3. 3

   Steg 3: Kontakt virksomhetene eller kreditorene det gjelder

   Er det tatt opp lån, gjort kjøp, opprettet kontoer eller inngått avtaler i navnet ditt, bør du kontakte virksomheten og si fra om at du ikke kjenner igjen aktiviteten. Be gjerne om skriftlig bekreftelse på det de gjør.

4. 4

   Steg 4: Vurder kredittsperre

   En frivillig kredittsperre kan gjøre det vanskeligere for andre å opprette ny kreditt i navnet ditt. Den rydder ikke opp i misbruk som allerede har skjedd. Se slik setter du kredittsperre.

5. 5

   Steg 5: Anmeld forholdet til politiet

   Er du utsatt for bedrageri eller ID-tyveri, bør du ifølge politiet anmelde forholdet så fort som mulig. Ta med oversikten og dokumentasjonen din. Politiet forklarer hvordan du anmelder.

6. 6

   Steg 6: Sikre digitale kontoer som kan være berørt

   Har noen fått tilgang til e-post, sosiale medier eller andre kontoer, bør du bytte passord der og slå på totrinnspålogging. Er du utestengt, følger du tjenestens egen fremgangsmåte for å få kontoen tilbake.

NorSIS anbefaler i tillegg å følge med på at posten kommer som normalt. Mistenker du at noen har endret adressen din, bør du kontakte Posten.

Bør du sette kredittsperre?

Både politiet og NorSIS nevner frivillig kredittsperre som et tiltak hvis du er utsatt for ID-tyveri. En kredittsperre kan bidra til å redusere risikoen for at noen får ny kreditt i navnet ditt etter en kredittvurdering.

Det er likevel viktig å vite hva sperren ikke gjør:

• Den rydder ikke opp i misbruk som allerede har skjedd.
• Den stopper ikke alle former for misbruk av identiteten din.
• Du må selv legge den inn hos kredittopplysningsforetakene, etter deres fremgangsmåte.

Les hvordan du setter og fjerner kredittsperre.

Hva hvis BankID kan være misbrukt?

Mistenker du at noen har fått tak i BankID-passordet ditt eller på annen måte har kontroll over BankID-en din, bør du kontakte banken som har utstedt den så raskt som mulig. BankID opplyser at banken da sperrer BankID-en med det samme.

Har du blitt svindlet eller mistenker det, anbefaler BankID å ringe banken din umiddelbart. Når BankID-en er sperret, kan den ikke misbrukes, og du får ny BankID i samarbeid med banken.

Hvordan kan du redusere risikoen for ID-tyveri?

Ingen tiltak gjør deg helt immun, men noen enkle vaner gjør det vanskeligere for andre å misbruke opplysningene dine:

• Vær forsiktig med å dele personopplysninger med ukjente på nett, telefon eller e-post.
• Del aldri BankID-informasjon eller passord med andre, uansett hvem som spør.
• Ikke godkjenn BankID-innlogginger du ikke har startet selv.
• Søk opp nettsteder selv i stedet for å trykke på lenker i SMS og e-post.
• Slå på totrinnspålogging for e-post og sosiale medier.
• Oppbevar ID-dokumenter trygt, og makuler papirer med personopplysninger.
• Følg med på regninger, kontobevegelser og kredittaktivitet.

Hvordan kan varsling hjelpe?

ID-tyveri kan skje på flere måter, og ikke alle former for misbruk fører til en kredittsjekk. Men dersom noen forsøker å opprette kreditt eller inngå enkelte avtaler i navnet ditt, kan en kredittsjekk være et tidlig tegn på aktivitet du bør undersøke.

Tryggsam ID- og Svindelvern følger med på relevante kredittsjekker og varsler deg raskt når noe registreres. Dersom du ikke kjenner igjen aktiviteten, får du hjelp og veiledning til å undersøke hva som har skjedd og hvilke tiltak som kan være aktuelle.

Vanlige spørsmål om ID-tyveri