Guide

Gjenpartsbrev: Hva betyr det at noen har kredittsjekket deg?

Et gjenpartsbrev betyr at en virksomhet har hentet kredittopplysninger om deg. Brevet viser hvem som har kredittsjekket deg og hvilke opplysninger som er utlevert. Har du nylig søkt om lån, handlet på faktura eller avbetaling, inngått et abonnement eller lignende, kan det være en naturlig forklaring. Kjenner du ikke igjen virksomheten, bør du undersøke hvorfor kredittsjekken ble gjort.

Av: Tryggsam NorgeSist oppdatert:

Hva er et gjenpartsbrev?

Et gjenpartsbrev er meldingen du får når en virksomhet har hentet kredittopplysninger om deg. Når et kredittopplysningsforetak utleverer kredittopplysninger om en privatperson, skal den som blir kredittvurdert få en gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet. Gjenparten skal sendes kostnadsfritt og samtidig som kredittopplysningene utleveres. Plikten følger av kredittopplysningsloven § 18.

Poenget er åpenhet: Du skal kunne se at noen har vurdert kredittverdigheten din, hvem det var, og hvilke opplysninger vurderingen bygget på. Gjenpartsbrevet kan komme som brev i posten eller digitalt, for eksempel i en digital postkasse.

Et gjenpartsbrev er ikke det samme som

  • en regning
  • et inkassokrav
  • en bekreftelse på at du har gjeld

Du trenger altså ikke betale eller svare på et gjenpartsbrev.

Hvorfor har jeg fått gjenpartsbrev?

Du får gjenpartsbrev fordi en virksomhet har bedt om kredittopplysninger om deg. Typiske situasjoner der en virksomhet kan ha behov for å vurdere kredittevnen din, er:

  • når du søker om lån eller kredittkort
  • når du handler på kreditt, faktura eller avbetaling
  • når du tegner enkelte abonnementer
  • når du skal leie bolig
  • andre situasjoner der virksomheten har et reelt behov for å vurdere om du kan betale

Et gjenpartsbrev betyr ikke nødvendigvis at noe er galt.

Har du nylig søkt om kreditt eller inngått en avtale der en kredittvurdering var relevant, er det helt forventet at du får et gjenpartsbrev. Sjekk gjerne datoen og navnet på virksomheten mot det du selv har gjort den siste tiden.

Hvem har kredittsjekket meg?

Gjenpartsbrevet skal vise hvem som har etterspurt kredittopplysningene. Normalt skal du kunne finne:

  • hvilken virksomhet som kredittsjekket deg
  • kontaktopplysninger til kredittopplysningsforetaket som utleverte opplysningene
  • når kredittvurderingen ble gjort
  • hvilke opplysninger som ble utlevert

I tillegg har du etter kredittopplysningsloven § 17 rett til å kreve å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de ble utlevert til og hvilke kilder de er hentet fra. Innsynet skal være gratis. De store kredittopplysningsforetakene, som Dun & Bradstreet og Creditsafe, lar deg også se gjenpartsbrevene dine når du logger inn på nettsidene deres.

Hva står i et gjenpartsbrev?

I tillegg til innholdet i kredittopplysningene skal gjenpartsbrevet ifølge kredittopplysningsloven § 18 inneholde informasjon om:

  • identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige for utleveringen, og eventuelt den behandlingsansvarliges representant
  • kontaktopplysninger til personvernombudet, dersom det er relevant
  • kilden de utleverte opplysningene er hentet fra
  • hvem som har etterspurt kredittopplysningene
  • personopplysningene som ligger til grunn for en eventuell kredittscore
  • en forklaring på den underliggende logikken i beregningen av en eventuell kredittscore
  • datoen kredittvurderingen ble foretatt

Loven har også noen unntak fra plikten til å sende gjenpart, blant annet når banker og kreditt- og finansieringsforetak bruker kredittopplysninger til risiko- og soliditetsvurderinger.

Kan hvem som helst kredittsjekke meg?

Nei. Kredittopplysninger kan bare utleveres når virksomheten har et saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevne. Det står i kredittopplysningsloven § 14.

En virksomhet kan altså ikke kredittsjekke deg bare av nysgjerrighet. Et saklig behov kan for eksempel være at du har søkt om lån, handler på faktura eller avbetaling, tegner et abonnement der du betaler i etterkant, eller skal leie bolig. Å bruke en bedrifts tilgang til å sjekke økonomien til en privatperson av personlige grunner er derimot ikke lovlig.

Datatilsynet forklarer hvilke rettigheter du har når du blir kredittvurdert, og hva du kan gjøre hvis du mener en kredittsjekk ikke burde vært gjort. Denne guiden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.

Jeg kjenner ikke igjen kredittsjekken – hva bør jeg gjøre?

Får du et gjenpartsbrev fra en virksomhet du ikke kjenner igjen, bør du finne ut hvorfor. Gå frem i denne rekkefølgen:

  1. Steg 1: Sjekk hvem som gjorde kredittsjekken

    Navnet på virksomheten som ba om kredittopplysningene, skal stå i gjenpartsbrevet, sammen med datoen for kredittvurderingen og hvilke opplysninger som ble utlevert. Noter deg dette.

  2. Steg 2: Kontakt virksomheten

    Spør virksomheten hvorfor den kredittsjekket deg. Ofte finnes det en enkel forklaring. Datatilsynet anbefaler å ta kontakt skriftlig, og virksomheten skal svare så snart som mulig og senest innen en måned.

  3. Steg 3: Vurder kredittsperre dersom noe ikke stemmer

    Mistenker du at noen misbruker identiteten din, kan en frivillig kredittsperre være aktuelt. Ved å sette en frivillig kredittsperre kan virksomheter som hovedregel ikke kredittvurdere deg. Det finnes enkelte lovbestemte unntak, blant annet for banker og finansieringsforetak ved bestemte lovpålagte risikovurderinger og for inkassoforetak. Kredittsperren er gratis, kan oppheves igjen, og du må selv kontakte kredittopplysningsforetakene for å sette den. Vær klar over at du normalt heller ikke selv kan handle på kreditt mens sperren er aktiv.

  4. Steg 4: Reager raskt ved mistanke om ID-tyveri

    En ukjent kredittsjekk bør først undersøkes. Oppdager du derimot konkrete tegn på misbruk – for eksempel lån, kontoer, kjøp eller transaksjoner du ikke kjenner igjen – bør du handle raskt. Gjelder det misbruk av bankkonto, kort eller andre økonomiske forhold, kontakt banken din med en gang. Er du utsatt for ID-tyveri eller svindel, anbefaler politiet å anmelde forholdet.

Reglene for kredittsperre står i kredittopplysningsloven § 16, og Datatilsynet forklarer hvordan sperren fungerer. Mer om hva du gjør ved ID-tyveri finner du i kildene nederst på siden.

Kan et ukjent gjenpartsbrev være tegn på ID-tyveri?

Ja, men det betyr ikke automatisk at du er utsatt for ID-tyveri. Mange ukjente kredittsjekker har en uskyldig forklaring. Virksomheten kan for eksempel bruke et annet navn enn butikken eller tjenesten du handlet hos, eller kredittsjekken kan høre til en avtale du har glemt.

Samtidig kan uventet aktivitet knyttet til kreditt være et av flere mulige varselsignaler på at noen prøver å bruke identiteten din – for eksempel for å søke om lån eller handle på faktura i ditt navn. Derfor bør en kredittsjekk du ikke kjenner igjen alltid undersøkes, selv om det som regel viser seg å være ufarlig.

Hva gjør jeg hvis meldingen om gjenpartsbrev ser mistenkelig ut?

Svindlere kan utgi seg for å være kjente virksomheter og sende falske e-poster eller SMS som påstår at et gjenpartsbrev ligger klart. Målet er ofte å få deg til å klikke på en lenke og logge inn på en falsk side. Dun & Bradstreet har advart om slike e-poster som misbruker firmanavnet deres.

Er du usikker på en melding?

  • Ikke klikk automatisk på lenken i meldingen.
  • Gå direkte til den offisielle nettsiden til kredittopplysningsforetaket.
  • Logg inn derfra, der det er mulig, og se om gjenpartsbrevet faktisk finnes.
  • Bekreft at meldingen er ekte før du oppgir opplysninger.

De fleste meldinger om gjenpartsbrev er ekte. Rådet er ganske enkelt å gå inn via den offisielle nettsiden i stedet for via lenken når du er i tvil.

Hvordan kan jeg oppdage mistenkelige kredittsjekker tidligere?

Gjenpartsbrevet gir deg viktig informasjon – men først etter at kredittvurderingen er gjort, og det kan gå litt tid før du legger merke til det i postkassen eller innboksen.

Ønsker du å følge bedre med på relevante kredittsjekker, kan en varslingstjeneste gjøre det enklere å reagere når noe ikke stemmer.

Vil du bli varslet når noe ikke stemmer?

Tryggsam følger med på relevante kredittsjekker, varsler deg raskt og hjelper deg å handle når noe ikke stemmer.

Se hvordan ID- og Svindelvern fungerer

Vanlige spørsmål om gjenpartsbrev

Hva er et gjenpartsbrev?

Et gjenpartsbrev er en kopi eller melding du får når et kredittopplysningsforetak har utlevert kredittopplysninger om deg. Det viser blant annet hvem som har bedt om opplysningene og når kredittvurderingen ble gjort.

Hvorfor har jeg fått gjenpartsbrev?

Fordi en virksomhet har hentet kredittopplysninger om deg. Det skjer ofte når du søker om lån, handler på avbetaling eller faktura, inngår enkelte abonnementer eller skal leie bolig.

Hvem har kredittsjekket meg?

Det står i gjenpartsbrevet. Du kan også be kredittopplysningsforetaket om å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, og hvem de ble utlevert til.

Kan noen kredittsjekke meg uten at jeg vet det?

Når kredittopplysninger om en privatperson utleveres, skal du som hovedregel få gjenpart samtidig. Loven har noen unntak, blant annet når banker og finansforetak bruker opplysningene til risiko- og soliditetsvurderinger.

Kan hvem som helst kredittsjekke meg?

Nei. Virksomheten må ha et saklig behov for å kredittvurdere deg, for eksempel fordi du har søkt om kreditt eller skal inngå en avtale der kredittevnen din er relevant.

Er et gjenpartsbrev en regning?

Nei. Et gjenpartsbrev er verken en regning, et inkassokrav eller en bekreftelse på at du har gjeld. Det er informasjon om at kredittopplysninger om deg er utlevert.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke kjenner igjen virksomheten?

Kontakt virksomheten, gjerne skriftlig, og spør hvorfor den kredittsjekket deg. Kontaktinformasjonen står i gjenpartsbrevet. Får du ikke et godt svar, eller mistenker du misbruk av identiteten din, kan kredittsperre være aktuelt.

Kan gjenpartsbrev være tegn på ID-tyveri?

Det kan være det, men det betyr ikke automatisk at du er utsatt for ID-tyveri. En ukjent kredittsjekk bør likevel undersøkes.

Kan jeg sette kredittsperre?

Ja. Du kontakter selv kredittopplysningsforetakene og setter sperren med elektronisk ID. Det er gratis, og sperren kan oppheves igjen. Enkelte lovbestemte unntak gjelder, blant annet for banker og finansieringsforetak ved lovpålagte risikovurderinger og for inkassoforetak.

Hvor lenge kan jeg se hvem som har kredittsjekket meg?

Du har rett til å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem de ble utlevert til og hvilke kilder de kommer fra. Innsynet er gratis.

Innholdet er basert på informasjon fra blant annet Datatilsynet, kredittopplysningsloven og norske kredittopplysningsforetak.

Kilder