Kredittsperre: Hva er det, og hvordan setter du den?

Hva er en kredittsperre?

En kredittsperre er en frivillig sperre mot at kredittopplysninger om deg blir utlevert. Det er en lovfestet rett: Etter kredittopplysningsloven § 16 har du rett til å motsette deg at opplysninger om deg utleveres i kredittopplysningsvirksomhet.

Når du har registrert en kredittsperre, er det som hovedregel bare informasjon om at du har en sperre, som kan utleveres. Loven har enkelte unntak, som vi forklarer lenger ned.

Hva skjer når kredittsperren er aktiv?

Når sperren er registrert, kan kredittopplysningsforetakene som hovedregel bare opplyse om at sperren finnes. En vanlig kredittvurdering kan derfor normalt ikke gjennomføres på vanlig måte. Vil du forstå selve vurderingen bedre, kan du lese hvordan en kredittsjekk fungerer.

Sperren påvirker også deg selv. Ifølge Datatilsynet kan du normalt heller ikke selv handle på kreditt mens sperren er aktiv. Det kan for eksempel gjelde:

• kjøp på kreditt eller faktura
• søknader som krever en kredittvurdering, som lån eller kredittkort
• enkelte avtaler der en kredittvurdering er nødvendig

Hvordan det enkelte selskapet håndterer en søknad når du har sperre, kan variere.

Hvordan setter jeg kredittsperre?

Du setter sperren selv, i tre steg:

1. 1

   Steg 1: Finn kredittopplysningsforetakene

   Ifølge Datatilsynet må du selv kontakte kredittopplysningsforetakene direkte. Det finnes ingen felles nasjonal løsning der én sperre gjelder hos alle.

2. 2

   Steg 2: Registrer sperren hos foretakene

   Bruk sperretjenesten til hvert enkelt foretak, og legitimer deg slik foretaket ber om. Fremgangsmåten kan variere fra foretak til foretak.

3. 3

   Steg 3: Bekreft at sperren er registrert

   Fullfør prosessen hos hvert foretak, og noter deg hvor du har satt sperren. Da er det enklere å oppheve den igjen senere.

Hvor setter jeg kredittsperre?

Datatilsynet har en oversikt over de mest sentrale kredittopplysningsforetakene som kredittvurderer privatpersoner, med lenker til sperretjenestene deres. Du finner den i Datatilsynets oversikt over virksomheter som kredittvurderer.

Datatilsynet viser i sin oversikt blant annet til Bislab, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Experian og Tietoevry. Oversikten kan endres, og Datatilsynet opplyser selv at den ikke nødvendigvis er komplett eller helt oppdatert. Bruk derfor Datatilsynets side for oppdaterte lenker til sperretjenestene.

Koster det noe å sette kredittsperre?

Nei. Ifølge Datatilsynet skal det være gratis å sette en frivillig kredittsperre, og du kan oppheve den igjen når som helst.

Trenger jeg BankID for å sette kredittsperre?

Kredittopplysningsloven § 16 krever at du legitimerer deg med elektronisk ID når du registrerer eller opphever en kredittsperre. Loven krever elektronisk ID. Hvilken elektronisk ID den enkelte sperretjenesten støtter, kan variere.

I praksis bruker mange sperretjenester BankID. Finans Norge opplyser også at du kan kontakte selskapene for å få hjelp hvis du ikke har BankID.

Hvordan fjerner eller opphever jeg kredittsperren?

Sperren gjelder til du selv opphever den. Ifølge Datatilsynet kan du gjøre det når som helst, for eksempel når du ønsker å bli kredittvurdert igjen.

Normalt gjør du dette hos de samme kredittopplysningsforetakene der du satte sperren. Også når sperren oppheves, krever loven at du legitimerer deg med elektronisk ID. Hvor lang tid det tar, kan variere mellom foretakene.

Hindrer kredittsperre ID-tyveri?

Nei. En kredittsperre forhindrer ikke at identiteten eller personopplysningene dine blir misbrukt.

Den kan likevel være nyttig. Fordi vanlige kredittopplysninger som hovedregel ikke utleveres mens sperren er aktiv, kan den gjøre det vanskeligere for andre å få ny kreditt i ditt navn. Dun & Bradstreet skiller nettopp mellom dette: Sperren forhindrer ikke ID-tyveri, men kan hindre at kreditt blir innvilget hvis noen har misbrukt identiteten din.

Har du allerede oppdaget aktivitet du ikke kjenner igjen, kan du lese hva du bør gjøre ved en ukjent kredittsjekk.

Når kan det være aktuelt å sette kredittsperre?

Det er opp til deg om du vil sette en sperre. Det kan for eksempel være aktuelt hvis du:

• mistenker at noen misbruker identiteten din
• ønsker å redusere risikoen for at noen tar opp ny kreditt i ditt navn
• selv ønsker å begrense muligheten til å ta opp nye forbrukslån eller kredittkort, noe Finans Norge nevner som en mulig grunn

En kredittsperre er ikke noe alle trenger å ha hele tiden. Vurder hva som passer din situasjon.

Finnes det unntak fra kredittsperren?

Ja. Kredittsperren er derfor ikke absolutt. § 16 har enkelte lovbestemte unntak. Etter loven kan kredittopplysninger likevel utleveres til:

• bank, kreditt- eller finansieringsforetak som ledd i gjennomføringen av deres lovpålagte risikovurderinger
• inkassoforetak

Unntakene gjelder bare disse lovbestemte formålene. De betyr ikke at en bank kan se bort fra sperren i vanlige saker.

Hva er forskjellen på kredittsperre og varsling ved kredittsjekk?

En kredittsperre begrenser vanlig utlevering av kredittopplysninger mens den er aktiv. Den påvirker også din egen mulighet til å bruke kreditt, og du må selv oppheve den når du vil bli kredittvurdert på vanlig måte igjen.

Tryggsam erstatter ikke en kredittsperre. Tjenesten følger med på relevante kredittsjekker og varsler deg, slik at du lettere kan oppdage og handle når noe ikke ser riktig ut.

Vanlige spørsmål om kredittsperre